...er like viktige som de store. Man verdsetter ikke livet hvis man bare sikter på det man mener har støst eller høyest verdi. Man må starte i det små for å bygge seg oppover, men man må fortsatt ikke glemme de små tingene. Et glimt her og ett glimt der er det som gjør det store så verdifullt, men som fortsatt kan bety noe i seg selv. Ved å se tilbake på disse glimtene, ser man mye av det som ellers blir tatt forgjeves. Noen ganger ønsker man også at ting ble gjort annerledes, eller aldri ble gjort i det hele tatt, men det har fortsatt like mye verdi som det man mener var riktig. Man ser forskjellig på hva som er verdifullt i livet, men en ting er forsatt sikkert. Å gi noe til andre, selv om det er smått, er fortsatt noe stort i seg selv. Noe her og noe der er med på å forme hva som blir det store og hele. For det å kunne sette pris på, godta og forstå, setter preg på hva man til slutt ser.
Det er mye jeg ser tilbake på, smilende, gråtende, sint eller forvirret. Ikke bare resultatene, men også de små og store tingene som var med på å forme det. Også de som bare var der. Iblandt er det vanskelig å akseptere ting, andre ganger er det for enkelt, men noen ganger må det er lite glimt til for å forstå alt sammen. Det er sikkert mange ting jeg enda ikke kan forstå, akseptere eller tro er mulig, men av det jeg kan forstå, forstår jeg enda ikke helt hvordan. I det minste ikke alt sammen, men noe. Det er noe jeg mangler, men hvor er det? Man sier at hvis noe ikke er viktig, er det ikke noe vits å huske det. Det tror jeg ikke på. Alt har en verdi, og når man står der, ser ut over det man har eller har hatt, så kommer det. De små og de store tingene som var det som skulle til for at man står der man gjør. Fortiden kan ikke forandres på, men fremtiden er forsatt foran en. Å gjøre det beste av det man har nå, er med på å skape det som kommer. Gjort er gjort og kan ikke gjøres om, men en ugjort handling er forsatt fri til enten å bli virkeliggjort, gjemt eller glemt. Spørsmålet er bare hvor mye man synes den er verdt.
En tankefull Martine ~
Det er mye jeg ser tilbake på, smilende, gråtende, sint eller forvirret. Ikke bare resultatene, men også de små og store tingene som var med på å forme det. Også de som bare var der. Iblandt er det vanskelig å akseptere ting, andre ganger er det for enkelt, men noen ganger må det er lite glimt til for å forstå alt sammen. Det er sikkert mange ting jeg enda ikke kan forstå, akseptere eller tro er mulig, men av det jeg kan forstå, forstår jeg enda ikke helt hvordan. I det minste ikke alt sammen, men noe. Det er noe jeg mangler, men hvor er det? Man sier at hvis noe ikke er viktig, er det ikke noe vits å huske det. Det tror jeg ikke på. Alt har en verdi, og når man står der, ser ut over det man har eller har hatt, så kommer det. De små og de store tingene som var det som skulle til for at man står der man gjør. Fortiden kan ikke forandres på, men fremtiden er forsatt foran en. Å gjøre det beste av det man har nå, er med på å skape det som kommer. Gjort er gjort og kan ikke gjøres om, men en ugjort handling er forsatt fri til enten å bli virkeliggjort, gjemt eller glemt. Spørsmålet er bare hvor mye man synes den er verdt.
En tankefull Martine ~


